Automasjon,

Automasjon, hva er automasjon?
Automasjon er å gjøre en prosess(PROSESS?! prosess er ett forløp automatisk utvikling av noe.) automatisk, slik at man trenger mindre mennesker på arbeidsplassen. Hvorfor? Jo, fordi maskiner er billigere, maskiner lurer seg ikke unna, og maskiner gjør sjeldent feil.

Automasjon er tradisjonelt mest brukt i industrien, men mennesker omgir seg daglig av automatiserte prosesser. Dører som åpner seg automatisk, lys som slår seg av og på, heiser som tar deg opp og ned mellom etasjer.

Styring og regulering
NIGGERBLOG
Der fungerte det igjen ja, okei tilbake til saken, forskjellen på styring og regulering er at en styring får IKKE tilbake melding om objektets tilstand.For eksempel en varmeovn som skrus av og på med en bryter til visse tidspunk. Eller et trafikklys som følger et fastsatt tidsskjema uavhengig av trafikken.
Mens en regulering har tilbakemelding om det regulerte objektets tilstand. For eksempel dersom varmeovnen utstyres med en termostat. Eller dersom trafikklyset utstyres med en føler som registrerer trafikkmengden, og justerer lysintervallene ut fra det.

Programmerbar Logisk Styring aka. PLS
okei nå er bloggen nigger igjen, der ja, om du sitter fast med en overvektig skrift som nekter å slanke seg, må du bare spamme b der oppe på verktøylinjen litt, en liten nerdrage hjelper. Men nå tilbake til det saklige i teksten, en PLS er en liten datamaskin man bruker til å automatisere oppgaver , f.eks produksjon og kontroll, f.eks nivåer i siloer og tanker. PLSen har tatt over oppgaven som hundrevis av releer gjorde før. En PLS kan enten ha digitale innganger eller analoge innganger, en digital inngang kan lese to tilstander , det er 1 og 0 (på og av). De analoge inngangene kan bli koblet sammen med transmittere som temperaturtransmittere, nivåtransmittere, trykktransmittere og andre tilstandsverdier som er analoge. Det finnes mange forskjellige analoge signaler, 4-20mA og 0-10V er mye brukt. Utgangene kan bli koblet sammen med motorer, ventiler, hydrauliske eller pneumatiske sylindere. Disse kan bli styrt digitalt med en kontaktor, og analogt f.eks med en frekvens omformer.

Fordelene med PLS kontra relevate alternativer er:
-Enkel ledningsføring
-Stor støyimmunitet
-Mulighet for overordnet styring
-Nøkkelferdig system
-Brukerprogrammerbart

Kontaktor
En kontaktor består av spole, jernkjerne, hovedkontakter og hjelpekontakter.

Spole og Jernkjerne
Spolen er viklinger omkring en jernkjene. Når det flyter strøm gjennom spolen, blir jernkjernen magnetisert og drar den bevegelige delen på kontaktoren til seg, og dermed virker den som en bryter. Den slår kontaktene av og på. Spolen merkes med tilkoblingene A1 og A2.

Hovedkontaktor

Hovedkontaktene bryter de tre fasene på motorstrømmen. Kontaktene er dimensjonert til å tåle strømmen i motoren, og kontaktorer lages derfor i ulike størrelser. Hovedkontaktene er merket med 1, 3, 5 der tilførselen skal kobles til, og 2, 4 og 6 der et termisk relè eller motorkabelen skal kobles til.

Det betyr:
At fase 1 går gjennom punkt 1 og punkt 2 på kontaktoren
At fase 2 går gjennom punkt 3 og punkt 4 på kontaktoren
At fase 3 går gjennom punkt 5 og punkt 6 på kontaktoren

Hjelpekontaktor

Hjelpekontaktene, eller styrekontaktene som de også kalles, brukes til styring, alarm og signaler. De er merket med tosifrede tall, som 13-14, 21-22 osv. Det første sifferet angir kontaktens nummer i rekken av kontakter. Det andre sifferet angir om det er en NC (Normally Closed) som er 1 og 2 eller NO (Normally Open) som er 3 og 4. Hvis nummeret er 23-24 betyr det at kontaktsettet er nummer 2 i rekken og at den er NO.

NC, altså Normally Closed, vil si at kursen er sluttet når kontaktoren er uten spenning og omvendt når kontaktoren er koblet til spenning.

HVORDAN VIRKER EN KONTAKTOR?!

En kontaktor består av en elektromagnet, et anker, en fjær og et varierende antall kontaktsett.

Når det sendes en elektrisk strøm gjennom elektromagnetens vikling, blir ankeret tiltrukket av magnetfeltet. Den ene siden av kontaktsettet er festet til ankeret, og trekkes derfor med stor kraft i mot den andre siden av kontaktsettet. Ankeret osv kobler også inn hjelpekontaktene. Spolen kobles til A1 og A2 på kontaktoren. Hvis kontaktoren har for lite hjelpekontakter kan et hjelperele brukes. Hjelpereleet MÅ paralellkobles med kontaktoren for å få rett virkemåte. En kontaktor kan også styres av en PLS.

Når strømmen til elektromagneten blir brutt trykker fjæra den ene siden av kontaktsettet tilbake til den normale stillingen.

ELEKTRISKE MOTORER

Den mest brukte motoren er en Trefase Asynkron kortslutningsmotor.

-Egenskaper / Fordeler : -Relativt billig
-Nesten Vedlikeholds fri
-Høyt start moment
-Enkelt å skifte dreieretning
-Tåler mange start / stopp
-Enkel å turtallsregulere (Frekvens omformer)
Motorens Ulemper: Stor start strøm!
Motorens oppbygging: Stator og Rotor.
-Når vi setter spenning på statorviklingene vil det gå en strøm , og det vil danne seg et magnetfelt rundt statorviklingene.
Dette magnet feltet vil rotere med en hastighet som er avhengig av nettfrekvensen (50 hZ i Norge) og antall polpar i statoren.
-Når vi setter rotoren inn i statorfeltet vil det induseres (lages) en spenning i rotorviklingene. Rotorviklingene er kortsluttet slik at det vil gå en elektrisk strøm.
-Magnetfeltene fra statoren og rotoren vil påvirke hverandre slik at vi vil få ett dreiemoment og rotoren vil gå rundt.
Motorhastigheten er avhengig av nettfrekvensen og antall polpar i statoren.
ns=(f*60)/p
Forklaring av formel: n= turtall omdreininger i minuttet
s = synkront turtall
f= frekvens
60= konstant for å gjøre om fra sekunder til minutter
p= polpar per fase

Ns = motorens synkrone turtall ( Magnetefeltets omdreiningstall)
n = Rotorens turtall (Asynkront turtall)
s = Sakking ( Differansen mellom magnetfeltets omdreiningstall og rotorens omdreiningstall)
s = ns – n